Masse besøk = ut på tur

Selfi, må få til en selfi no!

Vi må fylle helgen med litt aktivitere for store og små. Fugleparken er alltid en suksess med de små og også denne gangen når vi ser bort i fra at "Selma ekspert på bilsjuke" spyr litt på veien til parken. Godt mutteren alltid pakker for alle mulige kriser. Ellers besøker vi Nobu som er en japansk restaurant og mesker oss med deilig sushi og drikker gin på marinis 57 ettterpå. Karis absolutte favorittplass i KL.

Så var turen kommet til å dra Kari med til et typisk malaysisk reisemål. Vi valgte denne gangen Perhentian som er 2 øyer helt på nordøst kysten av Malaysia. Og vi valgte å ta fly denne gangen siden det nok er 6 gode timer i bil fra KL til båthavnen. Vi kommer nok ikke fram fortere med fly men reisen blir ikke så stillesittende for kidsa. Men 1 time med fly til Kota Bahru, 1 time med taxi til båthavnen og 40 min med båt så var vi framme. Jeg har vært der 2 ganger tidligere i 2002 og 2003.  Den gangen var det nesten bare backpackere som dro ditt, og aircon og varmtvann i dusjen var regnet som luksus. Verden har gått framover siden den gang, men ute på disse øyene nok litt saktere enn ellers i verden. Og Perhentian er nok fremdeles et backpacker paradis, men det er begynt å komme litt andre reisende der også. Ikke noe masseturisme akkurat og minimalt med barnefamilier. Fremdels måtte en vasse de siste meterne inn på stranden når vi ankom. All vannforsyning blir fraktet i båt, overført til en mindre båt, kjørt inn på stranden og bæret opp til hotellet, så også med alt annet av forsyninger og søppel, skitne håndklær og sengeklær i retur. Og så står det et dieselaggregat å burer like ved, og sånn i 6 tiden hver dag er det et lite strømbrudd for å fylle på diesel eller noe sånt. Ikke akkurat et enkelt sted å drive hotell kan du si. Vi bodde på et helt nytt sted, med verdens hyggeligste personale. Fine store rom med aircon og varmtvann i dusjen! Dette var første gang vi dro til et sted uten basseng og vi var litt spente på hvordan det ville bli. Ikke nødvendig å tenke på engang, ungene storkoste seg på stranden hele dagen. Vi 3 andre byttet på å snorkle ut fra stranden. Det var flotte rev både til høyre, venstre og rett forut. Vi klarte ikke å bli lei en plass. Hadde vel egentlig sett for oss at vi skulle dykke også men etter å ha sett hai, murener, skater, nemoer, løvefisk, pufferfish, boxfish og ellers 2 tonn med forskjellig revfisk fant vi ut at det holdt lenge med snorklingen. Vi bodde helt på sørsiden av Perhentian Kecil som betyr liten, og det er då den minste av de 2 Perhentian øyene. Vi hadde også en liten vandring gjennom ”skauen” til en liten fiskerlandsby som lå på østkysten av øyen. Vi speidet etter ville dyr men alt vi så var øgler selv om Siril ropte iherdig etter monkeyene. Vi tok litt bilder, shoppet litt og tok en taxibåt tilbake til hotellet. 5 netter tilbrakte vi i dette paradiset som virkelig får deg til å roe ned og slappe helt av. Mobildata fungerte ikke og wifi fungerte kun hvis du satt i den luftige utendørs resepsjonen, egentlig ganske befriende og ikke være så forbaska tilgjengelig.

Askeonsdag og 1.april var det på tide å starte påskeferien, i hvert fall for oss Eliassen’er, Sjur stakkers måtte bli igjen i KL å jobbe. Vi satte oss i taxien og dro ut til KLIA 2, hoppet på et fly til Krabi og startet påskeferien. Vi bodde på et hotell helt i enden av stranden og der var det stille og rolig, det tok en time å kjøre fra flyplassen og det var svingete veier men det var verd det. Jeg var i Krabi for 12 år siden da var det fremdeles en rolig plass. Husker vi var på dagstur med øyhopping, tror vi traff på 1 annen båt i løpet av hele dagen. Masse flotte steder og stille og idyllisk var det. Vi fant ut at øyhopping anno 2015 måtte vi få med oss og det var jo flotte strender bare at det var hundrevis av kinesere der også! Første stranden vi kom til sa faktisk guiden; ”welcome to chinatown” fordi det aulte av kinesere der, og kanskje 15-20 båter. Et sant kaos. Må si at for meg har Thailand mistet sin sjarm. Det er rett og slett for mye folk og du føler deg presset inn i en masseturismemaskin. Det er kjempeflott med alle disse grønnkledde dottene av noen øyer som stikker opp av det blå havet. Med nydelige strender og laguner. Bare litt for mange resorter, hoteller, bungalower, restauranter, barer og alt for mye folk. Høylytte kinesere og koreanere overalt, not my cup of tea! Så glad for at vi bodde på dette hotellet som lå for seg selv og vi slapp forholde oss til det Thailand er blitt til. Dagene ble tilbrakt ved bassenget og på stranden. Det ble gravet, fanget krabber, bygget sandslott, spist deilig thaimat og slappet av. Eneste var at Selmas koseteppe lå igjen i KL, stakkers liten måtte tilbringe de 2 første nettene i sitt liv uten det elskede teppe sitt. Heldigvis kom pappa på fredagen med spesialevering fra KL, og så kunne ”Sjur den skeptiske” få oppleve Thailand også. Han trengte ikke mer enn kjøreturen fra flyplassen for å konstatere at Thailand ikke er noke for han. Og må nesten si meg enig altså. Ikke når nabolandene er Malaysia, Kambodsja, Fillippinene og Vietnam som jeg synes er bedre reisemål. Smaken er som baken. Vi hadde en fin påske men Thailand som framtidig reisemål utgår nok for vår del.