Da var det plutselig blitt mai, og vi nærmer oss avreise hjem til Norge. Har så vidt begynt planleggingen av flyttingen. På 2 år har det samlet seg opp enorme mengder klær, møbler, leker, dyr you name it! Og det
blir mer enn en utfording å få plassert alt dette når vi kommer hjem til Norge. Tiden har gått så fort og fremdeles raser den av gårde. Kari var på besøk her i 5 uker og til og med hun løp rundt på
slutten så hun skulle få tid til alt hun hadde planlagt. 1.mai hadde vi endelig bryllupsfesten for norske venner i KL, eller det var en 80-tallsfest, og alle mann stilte i forseggjorte kostymer. Stilig, koselig og våt slik en god fest skal
være. Sjur dykket litt for dypt i gin flasken og var førstemann i seng mens festen forsatte ut i de små timer. Ellers har det blitt investert i elektriske biler til Selma og Siril. Helt ubeskrivelse artig for små og store. Selma er
blitt en habil sjåfør mens Siril sitter lett tilbakelent i bilen sin mens vi voksne fjernstyrer bilen hennes. Vet ikke om vi kunne fått en høyere stjerne av Selma, hun la seg over panseret på bilen sin første kvelden
og kikket opp og sa; ”takk pappa!, takk mamma!”Selma er blitt en stor jente og tenker og filosofere over masse rart. En morgen reiste hun seg opp på tripp trapp stolen sin, tok ut armene og sa; mamma eg kan ikke fly, eg får det ikke
til!” Jeg ble litt paff men forsikret hun om at det gikk helt fint fordi jeg kunne heller ikke fly. ”Men mamma Peter Pan kan fly.” Aaaha der fikk vi forklaringen på den. La oss no se, ka svarer mann til sånt noe? Hun satte de
store brune øynene sine i meg og ventet på et fornuftig svar. Ehhh Peter Pan har jo Tingeling, og hun har stjernestøv vettu. Jepsi pepsi Selma synes hørtes rimelig. Har dog kommet med en del hjertesukk fordi hun ikke får
til å fly, men skjønner jo at hun hadde synes det var kult å kunne liksom.