Søndag 5.oktober var endelig turen kommet til at Sjurs mor Irene og hans kusine Amalie skulle komme på besøk. Og så kom jo Mona også som er tanten til Sjur men det viste han ingenting om. Sjur som fremdeles ikke ser veldig
godt hadde bestemt seg for å ta Selma med seg å kjøre taxi ut på flyplassen, jeg prøvde iherdig å forklare han at det kom til å bli for trangt i taxien på vei hjem igjen. Men i hans hode skulle han jo hente
2 stykk og ikke 3 på flyplassen så den logikken skjønte han ikke. Det endte med at jeg foreslo at jeg og Siril også kunne være med siden vi hadde bil sjøl i garasjen. Så endte vi opp hele gjengen som velkomstkomite
på KLIA, og med 2 biler ble det plass til folk og bagasje. Sjur var ganske lang i masken når Mona kom halsene også og et litt fortvilet blikk, ”hva gjør vi når vi skal til Vietnam no?”. Så ser han på
meg og et lys gikk opp for han, ”nei du har jo vist om dette og fikset billetter til hun og selvsagt”. Jada er man reiseleder så er en reiseleder!! Så gikk dagene fort med besøk i KL-tower, i parken, diverse kjøpesentre
før vi onsdagen satt oss på flyet til Vietnam. Vi dro til Da Nang igjen og bodde på samme resort som vi gjorde sist bare en litt større villa. Vi badet, solte oss, lekte med kidsa, var på spa, sightsigntur og slappet av med
poolen . En virkelig fin ferie og vi har blitt veldig glad i Vietnam! Ganske eksotisk for de som var kommet langveisfra også. Mandagen dro vi i hvert fall solbrune hjem igjen til KL. Tirsdagen var vi på sightseeing med Warren som sjåfør
mens kidsa var på skolen. Vi fikk besøkt Batu caves som er en svær stalakittgrotte som er gjort til et indisk tempel. Vi så på kongens slott, nasjonal monument, moské ++ og avsluttet i chinatown. Onsdagen var vi
en liten tur i Little India og shoppet festdrakter til Selma og Siril som skulle ha Deepavali feiring i barnehagen på torsdagen. Og så ble det en ny runde i chinatown hvor vi handlet selfistenger og fjernkontroller som skulle med hjem som presanger.
Torsdagen var det full fotoshot før barnehage avgang da prinsessene var pyntet og klar til fest i flotte indiske gevanter. Sjur tuslet av gårde som normalt mot jobben, men halvveis fikk han plutselig j#%&* ondt i ryggen. Han henger
over en mur og folk stopper opp og lurer på om han trenger hjelp? Ambulanse? Taxi? Han synes det blir mye mas og klarer dra seg videre mot jobb, bruker tilslutt 40 min på en gåtur som normalt tar 10 min. Etter å ha lagt på gulvet
på et møterom og trøkket i seg mengder av smertestillende måtte han krype til korset å søke profesjonell hjelp. Men det skulle ikke under noen omstendighet taes noe bilde, ingen røntgen eller MR kunne en bestemt
Sjur meddele. Vel det bar rett til MR av hele ryggen. De fant 2 prolaps, ikke noe dramatisk, de hadde han nok gått med en stund uten å legge merke til det. Men den ene var revnet! Det strømte til av folk som ville se på MR bildene
og Sjur måtte rett til dekompresjonsbehandling. Men det har gått veldig bra tross alt, han respondere veldig bra på behandlingene. Og flaks er det siden kiropraktoren sa at hadde en kirurg fått kloa i MR bildene hadde han fått
tilbud om operasjon tvert. Men han mente at en ung(!) sterk rygg ville bli bra fort med riktig behandling og operasjon burde være en siste utvei, og han har ikke smerter sånn sett bare litt begrenset bevegelsesmønster. Så vi er glad
at vi hørte på kiropraktoren og at han hadde rett, og Sjur blir stadig bedre i ryggen heldigvis! Og siste kvelden før besøket skulle hjem dro vi til Changkat som er KL partygate og spiste en bedre middag før vi dro til
heli pad bar og nøt utsikten over KL der. Sjur oppfylte ikke helt dress coden og fikk en lææækker rød dukk som personalet mente kunne fungere som en sarong slik at sarte malaysiske sjeler slapp synet av hårete tynne norske
legger. Det ble en fantastisk avslutning på 2 ukers besøk med deilig champagne og fyrverkeri over byn.