Idag tenkte vi, her vil Sjur garantert si at det hele var min ide men altså vi tok en liten utflukt. Vi fant ut at vi kunne ta Chow Kit litt nærmere i øyesyn. Navigatoren på min snertne enormt sværre malaysiske mobil fortalte
oss at det var 33 min å gå. Siden vi ikke hadde veldig lyst å sleppe rundt på bilseter bestemte vi oss for å trimme litt. Fortauene var under enhver kritikk og alle steder der det var lysregulert overgang var trykkeknappen ødelagt,
det hele tok sin tid med andre ord. Mye mer enn 33 min! Halvveis lurte vi på om vi skulle ta monorailen til hjelp men der var ingen heis, Sjur ytret muligens på dette tidspunkt et ønske om å snu pga skumle skyer men jeg hadde bestemt
meg for at her skulle vi ikke gi oss så lett. Fram kom vi og der vettu åpnet alle sluser seg og det dundret ned. Vi måtte søke ly og vente, og vente gjorde vi mens det bøttet ned. Bilseter hadde vi jo ikke med så hvordan
skulle vi komme oss tilbake til hotellet??? Gå fristet lite og vi hadde jo vært så skjønt enige om at bilturer uten bilsete var en NO NO. Vel det ble taxi og det var ikke lett å praie en heller i øs-pøsregnet. Så
vi returnerte tilbake til hotellet etter en frusterende gåtur, veldig begrenset utforsking av nye territorier pga regn og nær drukning opplevelse for å få en taxi. Det henger kliss våte klær over alt og vi synes at hotellet
er et flott sted å være