Då har det vært stille fra Kuala Lumpur ganske så lenge. Men får heller prøve å komme med en liten oppdaterting og så skal jeg legge ut litt bilder, video og litt tekst fra den tiden som har vært. Men
i februar kom den telefonen som jeg viste skulle komme men som allikavel drar beina ut under deg. Det var på tide å dra hjem. Det ble lange og stille dager mens vi ventet, men det var godt at hele familien var samlet. Og 21.februar var nesten 3
års kamp mot kreften over for pappa. Det var en fantastisk gjeng på røde kors paliativ avdeling som gjorde de siste dagene så bra som de kunne få blitt. Det var tårer, men også smil og en fin rolig stemning. Men det
ble et veldig rart tomrom etterpå, både deilig og knusende at det er over. Og oppi alt dette var vi så heldige å få en vakker liten prinsesse-niese, veldig flott at det ble fødsel i Bergen denne gangen for Lindiken sånn
at vi fikk møte nurket asap. Lille Mathilde døpes no i pinsen og vi skulle så gjerne vært der men no er det slutt på å reke opp og ned Malaysia-Norge for en stund. Vi har vel bestemt oss for at neste tur hjem blir til
jul. Så får vi se om vi er fornøyd då eller om vi blir litt til, vi har ihvertfall fått tilbud om å bli til neste sommer. Men det klør veldig i Malins fingre etter å få gjort litt vanlig arbeid igjen,
gi meg en skiftenøkkel liksom.
Forrige uke var det barnehage ferie igjen og vi tok oss en fredag til tirsdagstur til Langkawi, med på tur ble Vidar, Marthe og Tomine som er nærmeste naboene. Det er en øy på nordvest kysten
av Malaysia og det tar en knapp time med fly. Der bodde vi på en resort med et mega badeanlegg for kids, lekerom og så en lang fin strand. Så då var Selma og Siril i ekstase. Siril har endelig funnet ut at det ikke er så skummelt
å gå, har vært mye 2-3 skritt og så sette seg ned. Men no har hun voldsoms fart på pedalene, og så går kjeften i et dunkene kjør den også. Selma er blitt en liten tenker og filosofere og spør og
graver om det mest utrolige. Og så fikk vi endelig kurert strandforbien hennes, no svømmer hun og koser seg i sjøen. I tillegg er det sykdom å spore i zoo avdelingen. Vera skillpadde har fått ørebetennelse stakkers og
så drepte Sjur den ene fisken sin når har holdt på å skifte vann i sitt kjære saltvanns akvarie. Men han kjøpte seg bare en ny en hel lik, så var det i orden. Ellers gleder Sjur seg veldig til fotball VM, egentlig
var vi veeeldig enig når vi var på forrige VM i Sør-Afrika at neste gang når det var VM i Brasil då MÅTTE vi bare være der. Men mye har skjedd siden den gang, dvs 2 kids! Så då blir det VM fra sofaen denne
gang og ingen vuvuzela "musikk" rett inn i hjernebarken eller hva de no finner på denne gangen.