Då har vi kommet oss gjennom en uke med ikke mindre enn 2 operasjoner for leilighetens beboere. Første mann ut var Vera-skillpadde som har hatt en lei ørebetennelse noen uker, og medisinen vi kjøpte i dyrebutikken hjalp ikke.
Etter å ha fått en haug med ”only cat and dogs” svar fra diverse dyreklinikker, fikk vi et telefon nummer vi kunne prøve. Og det var napp, her var det hjelp å få til skillpadden tirsdag kl.9 om kvelden. Egentlig burde
det då ringt enn bjelle om at dette kanskje ikke var en helt ordinær dyreklinikk. Men det var då jeg som trakk lykkeloddet og fikk æren av å ta med meg Vera og Vetle 2 til Dr. Dyregod. Følte meg ganske lite lur når
jeg kom der med en plastikkboks med 2 skillpadder, passet meg egentlig ganske bra at det var mørkt ute. Men det var då Fazli som var kveldens sjåfør, og selv han sleit med å finne fram til denne "klinikken". GPSen kunne bare
delvis hjelpe til, men vi kom fram til det som tilsynelatende var riktig adresse. Det var ikke akkurat i byenes peneste del men akkurat dette nabolaget så ganske stille og rolig ut med store hus. Ringte på og der kom det tassende en barfot indisk-malaysisk
dame med flagrende gevanter, og kunne fortelle at doktoren fremdeles spiste middag. Hun forklarte veien til baksiden av huset der ”klinikken” var. Fremdeles veldig lite som minnet om noe annet enn et bolighus der jeg satt på en koselig liten
trebenk i hagen til doktoren og ventet, heldigvis holdt Fazli meg med selskap, då føltes det hele trygt selv om det hele var veldig veldig snodig. Så fikk jeg komme inn på ”klinikken”, og joda det var et lite undersøkelserom
der. Først fikk jeg beskjed om å sette meg ned å vente litt på en ventesofa rett ved døren, så ble det vår tur og Dr. Dyregod ser min vei og sier: ”take of your shoes darling, this is a house”. Glimrende
start, skoen røk av i ekspressfart og så tok jeg med bort plastikkboksen til undersøkelsesbenken. Dr.Dyregod var en effektiv kar og stilte dignose i en fei samtidig som han startet forberedelsen til et lite inngrep. Og så mente
han vel at det ikke var mye vits at jeg bare skulle stå der til pynt så han satt meg i arbeid også. Jeg måtte veie dyrene og sirlig føre det inn i journalen deres i tillegg til litt annet som Dr.Dyregod dikterte. Vera fikk et
kaliumpermenganat bad som forberedelse til operasjon, også noe jeg måtte bidra med siden hun ville trenge flere slike bad de neste dagene. Og så startet det, jeg fløy litt fram og tilbake å hentet det doktoren ba om og følte
meg sååååå lost. Hadde egentlig lyst å bryte ut i latter men følte meg ikke helt trygg på at det hadde vært passende. Dette var nemlig tidligere sjefveterinær for eksotiske dyr i Kuala Lumpur Zoo
og han tok jobben sin seriøst! Men Vera hadde et vellykket inngrep og etterpå fikk vi litt hjemmebrygget vitaminertilskudd fra et lite kjøleskap under benken. Vetle 2 fikk diagnosen kalsiummangel ellers frisk, og så måtte
han holdes adskilt fra Vera en ukes tid pga infeksjonsfare. Mens de begge to skulle bades daglig i kaliumpermenganaten for at vi skal bli kvitt all dritt en gang for alle. Pilte ganske kjapt opp i bilen til Fazli etterpå og storflirte hele veien tilbake
til U-Thant, det hele hadde bare vært en klar topp 10 merkeligste opplevelse i mitt liv. Kunne ha knertet Vera og kjøpt en ny skillpadde til 10 ringgit (20 kr), dette har kostet langt mer men det var verd hver en enste ringgit bare for opplevelsens
del. Så får det heller våge seg at skillpadde stell har tatt litt tid etterpå, er ikke lett å tvinge i en skillpadde vitaminene sine. Omtrent det samme som å tvinge i en 1-åring tran, og det er jo bare komisk når
jeg oppgitt må innse at krapylet har latet som den svelgte ned kalsiumtilskuddet sitt og istedet spytter det rett ut ved første passende anledning.
Så var det Sjurs tur på onsdagen, han fikk da operert begge øynene sine.
Advarslene på forhånd sa veldig smertefullt, og det var det! Og nå er nok lettelsen over å ha tatt begge øyene i en engang enorm. Mye jobb for sykesøster Malin der også som har administrert medisiner, øyedråper
i fleng og ellers hentet mat og drikke, vært litt sekretær, førerhund alt det som en trenger hjelp til når en ikke ser en dritt. No på søndag begynner det bli bedre, i dag har han til og med vært ute en tur. Ikke
akkurat noe falkeblikk men klarer normale daglige aktiviteter så lenge han får gå med gode mørke solbriller! Så no krysser vi fingrende for at resultatet fra operasjonen viser seg å bli prima.
Så har helgen
bydd på festligheter for liten og stor. Fredag ble det feiret 19-års (++) dag på takterrassen og det ble en meget fuktig affære, men det var en knakandel bra fest. Dessuten er det deilig med nattbad, kanskje litt spesielt med klær
og sko på men der lå tilslutt alle de mest harbarka festdeltagerne. Jeg hadde en liten rødvinsflekk på kjolen min og det er viktig å hive seg på sånne pronto. Og en liten bløtlegging i klorvann fønker
utmerket, selv om vaskelappen sa only dry clean! Og så er det ikke alltid jeg husker fjerne sminken etter sånne fuktige fester, ingen problem det heller når mann har plasket litt rundt i bassenget. Søndag var det småtrolla som
feiret en 6 års dag med klovner, fancy kake, boller, brus og bading. Og så har Sjur invistert i 2 hjul sykkel (med støttehjul) til 2 åringen i huset. Så stolt har hun syklet fram og tilbake i stuen med hjelmen på snei.
Skjønner tegningen med pedalene, men ikke bremsingen! Og når vi snakker om Selma, ingen spor etter fisken.